I Am Number Four av Pittacus Lore

Forfatter: Pittacus Lore
Utgitt: 3. August, 2010
Forlag: HarperCollins
Språk: Engelsk
Format: Heftet
Kjøp fra BookDepository

Boken handler om en gutt som er sendt til jorden fra en planet ved navn Lorien. Han ble sendt dit mens Lorien ble terrorisert av et annet folk fra en annen planet. Gutten og åtte andre barn sendt fra planeten sammen med hver sin vokter. Destinasjonen deres var jorden, der de lever spredt over hele kloden. De ble sendt hit slik at de en dag kunne returnere til Lorien og gjenopprette folkets måte å leve på. De onde som ødela Lorien er nå på jorden og prøver å utrydde alle som kom der i fra. Barna er beskyttet med en trolldom som gjør at de bare kan bli drept i rekkefølge. "Three are dead. I am Number Four"

I denne boka følger vi nummer 4. Etter å ha flyttet fra sted til sted hele livet sitt og endret identitet med hvert nye hjem har han aldri hatt noen nære venner eller følt seg som en vanlig gutt. Dette endres når han blir til John Smith i Paradise, Ohio. Han får seg nære venner han aldri kunne tenke seg og forlate. Men det at han blir på et sted og tiltrekker seg oppmerksomhet fra andre i samfunnet kan være farlig. Hva kommer til å skje om de onde finner han? Vil han da klare å forlate stedet eller vil han bli værende og møte samme skjebne som de tre før han?

Jeg elsker iden bak denne boka. Romvesen som flykter fra andre romvesen. Barn gjemt på jorden og har et håp om å komme seg tilbake til planeten sin. Det er for så vidt det eneste jeg likte med boka. Den er skrevet fra John, Nummer Fire, sitt perspektiv. Mange forfattere mestrer dette fint, men ikke forfatteren av denne boka. Det er svært lite variasjon i hvordan setningene startest og de aller fleste starter med starter med jeg.  Det er mer en oppramsing en ordentlig fortelling. "Jeg gikk ut døra. Jeg gikk til bilen. Jeg hentet sekken, også gikk jeg inn igjen".

Jeg hadde også store problemer med å like karakterene. Forholdene mellom karakterene virket falske. Det var som om forfatteren hadde skrevet ting som forventes at folk skal si, klisjeer, i stede for å skrive ting som passer til personene og deres personlighet. Dette medførte at personene hadde liten manglet egne personligheter. Handlingen i boka var heller ikke noe å skryte av. Det gikk lange perioder mellom hver gang det skjedde noe, og det var ikke før på de siste 50 sidene at det faktisk ble spennende.

Så alt i alt: En glimrende idé, men dårlig utført.

2 / 5