Regissør: Richard LaGravenese
Manus: Richard LaGravenese
Basert på: Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl
Trailer:
Filmen tar sted i Gatlin en liten sørstatsbygd i USA. Som de fleste sørstatsbygder der samfunnet er styrt av hvite husmødre i typisk femtitallsstil. De bestemmer hvilke bøker som kan leses, hva som skal være pensum og hvem som skal aksepteres eller ikke. Lena som er ny i bygden og niesen til Macon, byens utstøtte blir derfor ikke lett velkommen av dem. Det skjer mystiske ting rundt Lena, som lynnedslag og vinduer som sprenger, og det tar ikke lang tid før Mrs. Lincon (Emma Thomson), samfunnets leder starter opp en kampanje for å drive jenta ut av byen.
Favoritt delen min av boka var karakterene, og her må jeg si at filmen leverte til og med bedre enn boka. Ethan Wate (Alden Ehrenreich) er en energisk tenåring med som kjemper for det han ønsker å beholde. Han er ikke redd for å gå imot sørstatsidealene om og ikke skille seg ut og gå imot samfunnet for å være med Lena. Alden gjør en fantastisk presentasjon og all energien og kleinheten han uttrykte til tider fikk alt til å virke mer realistisk. Lena (Alice Englert) er fylt av humørsvingninger og i begynnelsen er det vanskelig å vite hva om man skal like eller mislike henne. Etter hvert som vi forstår mer av situasjonen hennes er det lettere å forstå hvorfor hun er så tilbaketrukket og skeptisk som hun er.
Jeremy Irons som Macon Ravenwood, Lenas onkel er mystisk og autoriter, det er derimot litt vanskelig å vite hva kreftene hans var i filmen. Dette har de endret litt på fra boken, i boken er kreftene hans relatert til drømmer, mens her var de mer fokusert på fremtiden. Amma (Viola Davis) som i boken Ethans familie sin husholderske har fått en større rolle. Hun er Ethans avdøde mor sin beste venninne og tar vare på gutten, samtidig som hun har kunnskaper om den magiske verdenen.
Link (Thomas Mann) var perfekt ut av boka, godt humør og en spøk på lur. Emma Thompson som spiller moren til Link, og lederen av samfunnet som ønsker å drive Lena og familien hennes ut av Gatlin, gjør en helt suveren jobb. Håndbevegelsene, et halvveis galt uttrykk og aksenten kan ikke beskrives som annet enn perfekt. Emmy Rossum må også nevnes der hun gjør en helt strålende innsats som Ridley, Lenas onde kusine. Hun er akkurat like forførerisk ovenfor guttene, ond og utspekulert som hun var i boken.
Effektene i filmen var midt på treet. Greiner som beveget seg var bra gjennomført og så naturlig (så naturlig ut som greiner som vokser veldig raskt kan bli.) Andre ting som skjold og magiske tråder som kom ut av ting kunne se ganske unaturlig ut, men ikke så mye at det ble et problem. Tall og tekster som var satt inn som effekter på veger og huden så ut som om det var redigert rett på. Det passet dårlig med vinklene og dette så veldig falskt ut. Heldigvis var ikke dette en så stor del av filmen.
Innkortingen av filmen var bra gjennomført, og det at den var så handligspekket var definitivt enda en bra ting ved filmen. Der boken kunne være treg og vanskelig å sette seg inn i var filmen rask og full av spenning. Til tider kunne det skje litt mye og være litt skjulte dialoger for dem som ikke har lest boka før, men for det meste skal det gå bra. Venninnen min hadde ikke lest boka og hun forstod og fikk med seg alt som skjedde.
Det jeg mislikte var at vennskapen mellom hovedkarakterene blomstret opp fortere enn svint, dette var noe unaturlig. Jeg skjønner at det ble som det ble på grunn av tidsavgrensning. Det var også litt lite skildring av samfunnet, som var en mye større del i boka. Óg hvordan dette påvirker at Ethan blir utstøtt på skolen fordi han velger å være med Lena. Skyggebilder som Ethan og Lena ser når de finner en gammel amulett spiller en større rolle i boka enn i filmen. Amuletten forteller dem historien om en gammel kjærlighets historie, og hvordan familien til Lena endte opp som de Casters med en forhekselse på seg. Jeg syns at denne forenklingen var litt trist da jeg syns at dette var noe av det gøyeste i boka.
Alt i alt var dette en fantastisk spenningsdekket fantasy film. Når så den klarte jeg ikke å tenke annet en: ”dette er det jeg kaller film”. Ting som skjer som konsekvenser av andre ting, et bra plot, fantastiske karakterer og en interessant setting. Filmen var bedre enn boka, selv om jeg er glad for at jeg hadde lest boka og derfor viste mer om historiene og hva som foregikk.
