Odinsbarn av Siri Pettersen

Forfatter: Siri Pettersen
Utgitt: 9. september 2013
Forlag: Gyldendal
Språk: Norsk
Medium: Innbundet, biblioteksbok

Dette er en bokanmeldelse av første bok i den norske fantasy serien fra Siri Pettersen.

Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

Boka tar sted i verdenen/ landet Ym. Alle som er født i Ym, Ymsætt, har hale og kontakt med noe som kalles evna. Evna er som en type magi, eller krefter som Ymsættingene høster fra jorda og naturen rundt seg. Alle av Ymsætt må stå fremfor Rådet, som består av tolv overhoder i gamle familier som styrer landet under Seeren, når de fyller seksten år i noe som kalles Rittet. Rittet gir Rådet muligheten til å finne de som er sterkest i Evna. Verdenen er også preget av ravner som er hellige vesener i Ym, Seeren er Yms øverste leder og han er et menneske som skal ha tatt form som en ravn. Odinsbarn er haleløse mennesker som kommer fra en annen verden enn Ym, og som har kommet gjennom "magiske" steinsirkler. Via disse sirklene kan også onde vesener kaldt de Blinde komme igjennom.

Hirka er protagonisten i historien, hun er halelaus og mangler kontakt med evna. Hun får vite at hun er et odinsbarn og blir sett på som unaturlig og annerledes. Andre vil frykte henne om de får vite hva hun er. Til tross for alt dette er hun modig, smart og kan lege sår bedre enn de fleste. Når hun får vite at hun er annerledes og ikke kan nå evna rømmer hun mot Ravnhov som er det eneste stedet i verden som ikke rådet og Seeren styrer over. Selv om hun er sterk tviler hun på seg selv til tider: Har hun faktisk råta som odinsbarn sies å ha (å få andre hun har intime forhold med til å råtne) og om hun i det hele tatt burde finnes i denne verdenen?

En annen av hovedkarakterene i boka er Rime, Hirkas barndomsvenn. Alt fra han var født hadde han en plass i rådet som familien hans har sittet i siden landet ble dannet. Men Rime er uenig med styresettet og har valgt plassen sin bort. På et besøk til stede han og Hirka vokste opp  møter han på nytt på Hirka. Når dere veier krysses hjelper de hverandre, men de har også hver sine ulike oppgaver som må gjennomføres alene. Sammen danner de derimot et bra par, smarte og villig til å ofre alt for hverandre.

Det skjedde nesten alltid noe gøy i boka, og hele tiden noe nytt. Til tider kunne det kanskje skje litt for mye så det blir unaturlige overganger fordi den ene handlingen førte direkte over i den neste uten noe form for pause. Men dette er det eneste jeg har å klage på, og det er egentlig ingenting stor sag å klage over.

Språket og skrivestilen til Siri Pettersen var noe av det jeg likte aller best med boka. Hun bruker mange symbol og språklige bilder som hun til tider forklarer noe som fremhever det forfatteren viser med handling på en fantastisk måte. Hun bruker også mange nye ord, ihvertfall for meg, men bruker de i sammenhenger som gjør de lett å forstå. Igjennom boka så forklarer hun heller ikke verdenen igjennom en forteller stemme men du lærer snarere litt og litt etter hvert som du leser. Historien fortelles igjennom synsvinklene til ulike karakterer i boken, for det meste Hirka og Rime, men også andre karakterer. Da får du se ulike hendelser fra ulike sider, eller hendelser som skjer parallelt.

Boka tar opp mange spennende tema, og jeg liker at den også inkluderer politikk, liv og død, fordommer, tro og "religion". Den er så allsidig og en utrolig gøy og spennende norsk fantasy roman. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den til dere som liker denne sjangeren, og gjerne dere som også har lyst til å prøve noe nytt. Karakterene falt godt i smak hos meg, og et delt synspunkt mellom flere karakterene gjorde at du fikk med deg mye handling. Språket var upåklagelig og verdenen var absolutt fengende. Jeg har virkelig ikke lyst til å vente evigheter på at neste bok skal komme ut, men om den er like bra som denne så er det så absolutt verdt det.

(Jeg skulle gjerne ha skrevet en skoleoppgave om denne boka, så synd at jeg er ferdig med norskfaget for godt. Dermed må jeg og dere nøye dere med en lang anmeldelse/ analyse/ mine meninger om boka.)

5 / 5