Utgitt: 5. september 2017
Forlag: Bloomsbury
Språk: Engelsk
Denne boken tar sted parallelt med handligen i femte bok i Throne of Glass serien. Omtalen vil inneholde avsløringer fra tidligere bøker i serien!
I Tower of Dawn følger vi Chaol og Nesryn som har seilet til det sørlige kontinentet for å spørre om hjelp i krigen som kommer til å bryte løs i nord. Vi blir introdusert for kongefamilien på kontinentet og hvordan de styrer, samt et tårn fylt med healere.
Denne boken følger i hovedsak tre perspektiver. En ung healer, Yrene, som ønsker å reise tilbake til det nordlige kontinentet for å hjelpe til. Chaol som vi har blitt kjent med igjennom hele bokserien, og Nesryn som ble introdusert i forrige bok. Alle karakterene utvikler seg mye igjennom boken. Dette var gøy å lese om, og det var nødvendig for å få det hele til å kunne flettes sammen med det som skjer på det norlige kontinentet. Yrene er et frisk pust, og har gjør denne boken gøyere å lese. Både ved at Maas introduserer healing ordentlig, og hun er en spennende karakter å lese om.
Byen de kommer til, Antica, er styrt av en mektig Khagan. Sammen med hans barn har de kontroll over kontinentet. Det som skiller denne styreformen fra en vanlig kongefamilie, er at når Khaganen dør så kan han velge hvilket av barnene som skal overta tronen. Dermed er det mye plotting innad i kongefamlien, men de har også en helt annen måte å behandle folkene i landet sitt enn de i Adarlan. De behandler alle rettferdig, loven gjelder for alle uansett hvor mye penger de har. Nesryn og Chaol vet at de har mye å lære fra et kontinent hvor mennesker med ulike trosretninger kan leve i fred.
Jeg elsket at vi endelig fikk møte Yrene igjen, første og eneste gang hun har blitt introdusert var i novellen "The Assassin and the Healer" i novellesamlingen "The Assassin's Blade". Det var også godt å se at Chaol begynte å slåss med demonene sine, ettersom han i forrige bok tydelig slet med intre konflikter. Jeg syns derimot at Nesryn ikke var en spesielt spennende person å lese om, og at Sarah J. Maas kunne latt denne boken forbli en novelle i steden for en nesten 700 siders lang bok. Heldigvis er hun flink til å skrive så jeg var underholdt gjennom hele selv om noen deler føltes overflødig å lese om.
3.5 / 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar