Tema Torsdag er en spalte jeg prøver å poste hver uke, der jeg tar for meg ulike bokrelaterte tema. Denne ukens tema er mine favoritt contemporary bøker fra i fjor.
Dette er første Tema Torsdag i 2014, og siden vi fremdeles er i Januar syns jeg det er passende å se tilbake på mine favoritter fra i fjor. Har du noen favoritt contemporary bøker som du leste i fjor som du vil dele med meg?
Jude Hernandes skal tilbringe hennes siste sommer før college sammen med faren sin som har fått tidlig Alzheimers Etter å ha ryddet i låven deres oppdager Jude en gammel motorsykkel som frembringer mange gamle minner for faren hennes. I et håp om å hjelpe faren å holde seg bra litt lenger bestemmer hun seg for å få sykkelen restaurert. Hun leier inn Emilio Vargas, gutten søstrene fikk henne til å avlegge en ed om å ikke date. Vargas brødrene har mørke hjerter sa de.
Jeg absolutt elsket denne boken fra start til slutt. Jeg husker jeg begynte å lese den langt over midnatt og klarte ikke å legge den fra meg, søvn kunne vite. En hjerteskjørende historie om familie, fordommer og vennskap. Jeg likte veldig godt vennskapet og forholdet mellom Emilio og Jude, men også forholdet mellom Jude og resten av familien hennes.
les min anmeldelse av The Book of Broken Hearts her.
Nastya Kashnikov har en mørk hendelse i sin fortid. Hun døde den dagen, venstre hånden hennes er ødelagt og hun kan ikke spille piano lenger. Det eneste hun klarer å holde på er hatet, og håpet om hevn. Ikke snakker hun lenger heller. Alle rundt Josh Bennet dør. Han har gitt opp og ingen kommer nær han lenger, og han har sverget at han aldri skal elske noen igjen. Helt til Nastya en dag står i garasjen hans.
Begge hovedpersonene har fortider som har gitt dem pessimistiske syn på livet. Nastya er full i hat mens Josh er likegyldig til alt. Men når de er sammen forandrer alt seg, litt etter litt. Alt skjer veldig gradvis i denne boken, det er ikke noe kjærlighet med første blikk men noe som bygges opp igjennom hele boken. Vennskap, fantastiske karkater utviklinger og hemmligheter du bare får høre om i biter. Det er som et pusslespill som gradvis blir satt sammen, et fantastisk pusslespill av fine og vonde hendelser.
Andre bok i Pushing the Limits serien handler om Beth og Ryan. Beth mener det er hennes oppgave å beskytte moren hennes. Moren er alkoholiker og sliter med mye, blant annet en voldelig kjæreste. En dag tar Beth på seg skylden for noe moren gjør for å unngå at moren havner i fengsel. Dette får onkelen hennes til å trappe inn og tvinger Beth til å velge mellom morens frihet og hennes egen lykke. Hun flytter inn med onkelen og må starte på en ny skole. Hun føler at ingen forstår henne lenger, frem til hun møter Ryan, atleten som hun ikke er ment å like.
Når jeg tenker til bake likte jeg denne boken enda bedre enn jeg likte den første (som var fantastisk.) Beth strever med å passe inn, å tro på seg selv og samtidit å stole på andre. Hun er så vandt til å føle at hun ikke er verdt noe. Utviklingen hennes igjennom boken var en av mine favoritt ting med boka. Ryan er også en søt og høyst sjarmerende gutt. Jeg liker forholdet mellom dem og hvordan det utvikler seg veldig godt. Det hele startet som en utfordring, men endte opp som noe mer.
Garret familien er det motsatte av Reed familien. Garretene er høylytt, ustelt, kjærlige og mange, og Samatha Reed har alltid sittet ved vinduet sitt og observert dem. Helt til en dag da Jase Garett klatrer opp til henne. Samatha blir dradd inn i deres verden og de ønsker henne velkommen med åpne armer. Hennes mor er derimot ikke begeistret for familien og Samatha holder Jase hemmelig for henne. Alt er perfekt frem til hun blir utsatt for et umulig valg. Hvor hører hun til og hvem skal hun redde?
Dette var en av de bøkene man leser på en dag ute i sommersolen. Den var super søt, og du kunne ikke annet enn å falle for hele den sjarmerende Garrett familien. De var mange og bråkete, men de elsket hverandre. Den sterke konstrasten mellom Samathas egne "perfekt på utsiden" familie var interessant å se. Om hvordan Samatha sin familie forventet så mye av henne og hvordan hun måtte skule sitt egent forhold, og friheten hos naboene. Når det nærmet seg slutten var alt hjerteskjærende og jeg følte virkelig med Samatha og felte noen tårer.
