13.04.2013

Under the Never Sky av Veronica Rossi

Forfatter: Veronica Rossi
Utgitt: 3. januar 2012
Forlag: HarperCollins
Språk: Engelsk
Medium: kindle
Kjøp fra BookDepository

Under the Never Sky tar sted i en fremtid preget av magiske stormer. Når stormene først begynte å komme delte menneskene seg i to. En gruppe søkte tilflukt i bunkere og utviklet teknologi som gav dem egenskapen til å oppleve verden virtuelt. Den andre gruppen forsatte å leve utenfor, de delte seg inn i ulike stammer som erobret territorier. De magiske stormene gjorde slik at noen av menneskene utenfor også har fått magiske krefter som gir noen av dem sterkere luktesans, syn eller hørsel.

Aria, som tilhører de som søkte tilflukt innendørs, blir drevet ut i verdenen utenfor. Det eneste hun ønsker er å komme seg tilbake og finne moren sin. Utenfor møter hun Perry, som bare har et ønske, å få tilbake nevøen sin som ble kidnappet av noen fra innsiden. Gruppene de har vokst opp i får dem til å se på de andre som unaturlige vesener, men de finner snart ut at de trenger hverandre for å oppnå målene sine og finne personene de er glad i.

Til å begynne med var boken forvirrende og vanskelig å sette seg inn i. Verdenen var dårlig forklart og alt skjedde veldig fort. Men etter noen trettitals sider begynte ting og gi mer mening og etter hvert som du leste forsto du mer og mer om verdenen.

Begge hovedkarakterene begynner veldig dystre. De mister alt de gode i livet deres, og personer de trodde de kunne stole på forråder dem. Boken starter dermed på en trist og mørk tone. Etter hvert opplever de derimot flere og flere lyspunkter, som hjelper dem og holde motet oppe selv i motgang. Du blir også bedre og bedre kjent med karakterene igjennom boka. Dette gjør at du begynner å skjønne hvorfor de gjør som de gjør, og du kan se hvordan de begynner å forandre seg.

Verdenens oppbygging i denne boka var veldig uventet Jeg trodde det skulle være en typisk dystopisk bok med teknologi overalt. Slik var det altså ikke. Verdenen utenfor er akkurat som en episk fantasy verden preget av magi, med mangel på strøm og nyere teknologi. Du finner ulike stammer som kjemper om hverandre og de må selv jakte og anskaffe mat. Jeg hadde ikke lest bakpå boka før jeg leste den, så det kan være derfor dette kom som et (positivt) sjokk på meg.

Synsvinkelen i boken skifter også mellom Aria og Perry. Det skifter mellom kapitler fra hver av dem sine synspunkt. Det var greit å få lese fra begge sine synspunkt slik at du fikk et bedre innblikk i hver av deres verden og tanker. Og dette var faktisk en av de få bøkene der jeg ikke satt og skrek og jamret meg over at jeg ville lese fra den andre personens perspektiv. Så pluss for det.

Når jeg begynte å lese boken hadde jeg lave forventninger, men etter hvert som jeg forsatte ble jeg bare mer og mer glad i alt. Karakterene ble bare bedre og bedre, (også var jo de litt søte.) Verdenene deres ble mer og mer spennende. Handlingen bygget seg opp, selv om det er mye som står åpent til andre bøker (som jeg må lese). Jeg har høye forhåpninger for neste bok, og krysser fingrene for at den er like bra!

4.5 / 5

11.04.2013

Hei,

Jeg la merke til at mitt siste innlegg var i slutten av februar, noe som er over en måned siden. Føles ikke ut som om det er gått så lang tid siden. Grunnen til at det har blitt sånn er at jeg har hatt lite tid til lesing og mye skolearbeid, sport og andre prioriteter. Det eneste jeg har gjort er å lese bøker på nytt (Bloodlines serien og The Fault in Our Stars)

Jeg går siste året på allmenn/ studiespesialiserende på videregående og det er tett mellom prøver, innleveringer, stiler og diverse annet. Det blir nok derfor lite blogging de neste to månedene også. De to kommende ukene er fylt med heldagsprøver, som er etterfulgt av russetid og derpå rett inn i eksamensperioden.

I sommer og neste år har jeg derimot fri (fra lekser, ikke jobb dessverre (vi trenger alle penger.)) Da skal jeg klare å få blogge oftere og mer regelmessig. Jeg skal derimot prøve å ikke helt glemme bloggen i de stressende to måndene som står på vent. Den vil derimot ikke bli min første prioritering.

Hilsen Elena